Nr. 1/2017

LEDER: Vrakpantordning for fritidsbåter

Over alt i det ganske land finner man gamle båter henslengt på land eller mot sjøen i en fredelig vik hvor alt av verdier er rensket fra båten som etter hvert blir et stort miljøproblem.

 

Vrakpanten

 

De gamle båtene ribbes for alt av verdi og kan utgjøre en fare så vel for barn som for firbente. Det er kanskje ikke noen kystkommuner som ikke har denne type etterlatenskaper som kan beskues av alle som ferdes langs strendene. Også i innlands Norge finner man gamle båtvrak uten eiere henslengt ved flotte fiskevann. Og når ingen vedstår seg eierskapet til disse farkostene som virkelig hadde sine stolte eiere for 30-40 år siden blir de bare liggende. Det koster tydeligvis for mye for det offentlige å destruere elendigheten.

 

Det er dessuten sånn at en båt som blir forlatt i en båthavn, vil bli liggende der så lenge eieren ikke tar tak i problemet. Først når eieren av båthavna blir den som overtar eierskapet, er det mulig å destruere båten eller foreta et salg. Nettopp dette har vært et stort problem i mange marinaer i landet siden det koster en del å bringe en eierløs båt på fyllinga.

 

Problemet med ”herreløse” båter som ligger henslengt langs kysten har ofte vært påtalt av Kongelig Norsk Båtforbund.  Det har ikke vært enkelt å komme problemet til livs siden myndighetene bare har grepet inne dersom båtene har utgjort et stort miljøproblem, og det har selvsagt vært de offentlige instansene som har definert størrelsen på problemet.  Oftest har det vært gjort forsøk på å finne eieren, og når ingen eiere har meldt seg har ingen ting skjedd.

 

Nå ønsker myndighetene å gripe fatt i problemet. En ny vrakpantordning som ble vedtatt i forbindelse med budsjettforliket i år, er nå under utarbeidelse. Vrakpantordningen som skal innføres for biler og andre kjøretøy, vil også bli iverksatt for gamle båter. Budsjettforliket setter av 300 millioner til den nye ordningen. I forbindelse med innføringen av en vrakpantordning for båter foreslås det et gebyrbasert småbåtregister, som skal bidra til å finansiere ordningen slik at gamle båter skal kunne avhendes gratis. I dag kan det koste 100 000 kroner eller mer å få vraket en båt ved et offentlig godkjent destruksjonsanlegg.  Når prisene er blitt så høy skyldes det i første rekke kravet til håndtering av farlig avfall.

 

Den nye vrakpantordningen for mindre båter er ikke ferdig utformet. Målet for regjeringen er å ha alt klart før sommeren slik at det blir mulig å starte destruksjonen av de gamle båtene som bare skjemmer naturen og utgjør en potensiell fare for alle som ferdes i vrakområdet. 

 

Det vi allerede vet i dag i forbindelse med det nye systemet er at vrakpanten blir degressiv, største beløp vil tilkomme de største båtene. Det blir altså ikke like lukrativt å levere inn en 15 foting til destruksjon som en 25 fots båt, noe som forøvrig ligger i sakens natur.  Som eksempel på problemet kan nevnes at en marina i Nord Norge for et års tid siden fikk en over 40 fots båt i ”fanget”. Eieren frasa seg eierskapet og båtforeningen fikk problemet.  For å bli kvitt båten ville man måtte punge ut med rundt 100 000 kroner.  En fisker så nytte i fartøyet, hentet båten og foreningen slapp å punge ut. Så pass stort kan dette problemet være så vel økonomisk som miljømessig.

 

Det er derfor ikke for tidlig at det blir innført en ordning uansett finansiering. Vi håper derfor at myndighetene nå forserer utarbeidelsen av et regelverk slik at de gamle båtene forsvinner fra kommende sommer.